26. november 2018 Medlemsmøte for NTK – FRAMTIDA ER NÅ!
Sted: Smia Atelierfelleskap på Sagene
Tilstede: 27 medlemmer, fra ulike generasjoner.
Ref: Karianne Sand og Lise B Linnert
Styreleder Lise Bjørne Linnert ønsket velkommen. Hun presenterte bakgrunn og intensjon for møtet og fortalte litt om arbeidet den fagpolitiske arbeidsgruppa har gjort i høst.
Bente Knudsen Sanden fra NTKs fagpolitiske arbeidsgruppe var første taler. Oppsummering av Sanden Knudsen selv:
I sitt innlegg, Om fagpolitisk aktivitet, engasjement og organisasjon, presiserte Sanden Knudsen at fagpolitikk handler om vilkårene for kunsten og kunstnerne isolert sett, og for sammenhengen/helheten i et utvidet samfunnsmessig perspektiv. Å bedrive fagpolitikk er et tidvis krevende, og et permanent komplekst arbeide, da det finnes mange motstridene synspunkter, og et utall av innganger til alle saker. Å være ekspert på et så lite utsnitt av verden gjør oss utsatte og sårbare. Om vi ikke evner å se hvordan arbeidet vårt relaterer seg til større samfunnsstrukturer, er det vanskelig å se for seg andre mulige fellesskap og alternative løsninger. Vilkårene for samtidskunsten og kunstneren er prisgitt organisasjonenes/medlemmenes engasjement. NTK har et helt klart ansvar for å informere medlemmene, motsatt vei har vi som medlemmer et ansvar for å holde oss orientert. Vi kan ikke vedta oss til å bli en slagkraftig organisasjon. Å være slagkraftig krever kunnskap og handling.
Grunnbetingelsene for å drive fagpolitikk fra 1970 tallet og framt til i dag er diametralt forskjellig. Veldig forenklet kan vi si at parallelt med den teknologiske utviklingen har det kunst- og kulturpolitiske saksområdet gått fra å være velferdspolitikk til å bli næringspolitikk.
Fra 90-tallet ble det i den offentlige kunst- og kulturpolitikken i stigende grad slutt på øremerking av midler, det skulle tenkes i prosjekter, behovet for instrumentell legitimitet ble i økende grad vektlagt. Som fagmiljø måtte vi i stigende grad finne andre begrunnelser enn de rent kunstfaglige for våre initiativ. Politikken fragmenteres og den helhetlige tenkningen svekkes.
Det næringspolitiske inntoget ses tydelig i Kulturmeldingen, tidlig 2000-tallet, med økt vektlegging av den kommersielle dimensjonen, og av tenkte private kilder til finansiering av kulturlivet. Disse endringene kan vi i dag tydelig se at sammenfaller med den generelle samfunnsutviklingen med markedet som en viktig maktfaktor, til i dag, en styrende idelogi.
Organisasjonene har endret – og tilpasset seg, det samme har vi som mennesker og kunstnere gjort. Spørsmålet er hva vi har fått og hva vi har mistet gjennom denne utviklingen.
Kunsten og kunstneren trenger rom rundt seg. Når det i stigende grad fra det offentliges side blir lagt sterke føringer på kunst- og kulturlivets organisering og innhold settes det automatisk spørsmålstegn ved innarbeidede rettigheter og rutiner bygd på tidligere tiders premisser. Vi må være bevist på at vi som fagmiljø, basert på den stille underliggende utviklingen som finner sted, og gjennom betingelsene som stilles fra det offentlige også tildeles en politisk rolle.
Vi lever i virkeligheten, skal vi være i tiden er det umulig å lukke øyene. Fagpolitikk krevde- og vil fortsette å kreve konstant overvåkenhet, tålmodighet og utholdenhet. Arbeid med gitte saker kan strekke seg over år, og må holdes i bevegelse i påvente av et politisk klima som kan sikre et endelig vedtak. Ingen er bare sin egen lykkes smed – alle står på skuldrene til noen. Alle har vi vært helt nye en gang, hevet oss ut i det og begynt å nøste. Tidligere generasjoner har arbeidet fram kollektive rettighetsordninger, og faglig muligheter for oss, denne ansvarligheten må videre føres. Det krever en form for fellesskap, et kollektivt ansvar, som forutsetter at vi beveger oss ut av den individualistiske virkelighetskulturen som ikke bare preger samfunnet for øvrig, men også vårt fagmiljø.
Hva vil NTK med sitt engasjement? Hva velger vi for å bli sett og hørt? NTK har et spesifikt ansvar for tekstilkunsten og kunstneren. Inn i det utvidende organisasjonsfellesskapet/samarbeidet kan ikke NTK sitt synsfelt primært innskrenkes til å handle om oss selv. Ingen organisasjoner bør gå nærsynte inn i dette arbeidet. Hovedfokuset må være å sikre kunsten og kunstnernes grunnvilkår, og muligheter til faglig vekst i et overordnet og helhetlig perspektiv. Generelt, men nå spesielt saken om den fremtidige struktur/organisering av NBKs valgordning for stipendkomiteen. Vi kan ikke risikere at det i sakens anledning blir vedtatt noe «nytt impulsivt» på neste Landsmøte. NTK sitt bidrag inn i dette arbeidet er å forankre faglighet. Framfor å skulle overbevise, rent faktisk være overbevisende. Det er bare vår oppriktighet, vår grundighet og vår kunnskap som kan styrke gjennomføringsevnen og kvaliteten på det endelige vedtaket. Gjennom å forankre -og diskutere saken i organisasjonen skal våre delegater vite at de har medlemmene i ryggen. Vi må tørre å snakke om det som ikke funger. Det er der vi kan vokse. Stipendene er ikke «våre penger». Det er å betrakte som et samfunnsoppdrag vi som fagmiljø er blitt vist tillit til å forvalte. Det handler om intern bevisstgjøring og ekstern kommunikasjon. Vi må formulere et språk som fungerer på mottakers premisser. Hvis det vi sier ikke gir mening for andre enn oss selv, slår det tilbake på oss selv. De store samtalene om kunsten er altfor små i Norge. Få i gang de store samtalene.
Neste taler var Mari Opsahl med foredraget: Evaluering av NBKs valgordning til stipendkomite, funn, utfordringer og kjernepunkter for framtidig struktur/organisering
Mari Opsahl fikk i oppdrag av NBK å evaluere omlegging av valgordningen som ble gjort etter landsmøtet i 2019. Som bakgrunn har Mari en master i Statsvitenskap med fokus på studie av politiske systemer og historikk, statistikk og metode, hun har en BA i billedkunst og har utredningserfaring og erfaring fra offentlig forvaltning, med diverse utredninger for departement og direktorat, og blant annet evaluering av KORO i 2014. Hun har arbeidet som politisk rådgiver for NK. Nå arbeider hun som spesialkonsulent i Kulturetaten i Oslo kommune.
Hun fortalte om en langvarig interesse for møtet mellom politikk og kunst. Dette oppdraget på vegne av NBK ble utført fra februar til august 2018, med en ramme på 150 arbeidstimer. Mari presiserte at timene til rådighet har begrenset hvor omfattende hun har kunnet gå inn i undersøkelsen.
Hun presenterte følgende temaer for oss:
- Bakgrunn for evalueringsoppdraget
- Evalueringens formål, metode og prosess
- Kontekst for endring av valgordningen
- Beslutningsprosess og iverksetting av ny valgordning
- Stipendkomiteens sammensetning – over tid
- Vurdering av valgordninger
- Veien videre – og anbefalinger
Målsetningen bak evalueringen var å skape et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Det finnes ikke perfekte valgordninger – ulike politiske interesser som kjemper ulike politiske saker.
Mari har i sitt materiale studert dokumenter og statistikk, gjort kvalitative intervjuer med 9 personer, hatt samtale med valgforsker Bernt Aardal, samtale med tidligere utvalgsleder SKS, Alfhild Skaardal og presentert og drøftet evalueringen på NBKs ledermøte i mai 2018.
Evalueringen vurderer nåværende og tidligere ordning med hensyn til demokrati, åpenhet og transparens og habilitet (uavhengighet) Ingen enkel løsning. Det er viktig å tenke på at dette er statens penger – alle må ha tillitt til komiteen. Ulike demokratiske prinsipper, men også ulike definisjoner på hva et demokrati er.
Viktig å eksternt kunne rettferdiggjøre og man må tørre å snakke om habilitet.
I den tidligere ordningen kunne man i prinsippet risikere at nominasjonsutvalgets forslag ble valgt bort i flertallsvalget. I realiteten var det som regel stor likhet mellom Nominasjonsutvalgets innstilling og valget som ble gjort.
Valgforsker Bernt Aardal stiller spørsmål i sine vurderinger for grunnlaget for endringen. Det må kunne dokumenteres at den forrige ordningen førte til skjevheter. Hvis dette ikke kan dokumenteres, faller en del av grunnlaget for endringen bort. Han påpeker at den nye modellen fremstår uryddig som valgordning, fordi den bygger på forutsetninger som ikke er der. Tre alternative lister som skal stå på egne ben, kan vanskelig lages uten å ha en ide i bunnen om hva de tre listene representerer. Hvis det bare er tre ulike «like» lister, hva er det da man vurderer etter?
Mari skisserer tre alternative veier videre:
- Flertallsvalg av komite som før. Statistikken viser ikke problematiske skjevheter
- Flertallsvalg av komite med en sikringsmekanisme
8 av 10 velges gjennom flertallsvalg
2 legges til av Nominasjonsutvalget med formål å ivareta geografisk spredning
Dette vil sikre at medlemmer fortsatt kan stemme på «sine» kandidater, åpenhet og transparens ivaretas
- Nominasjonsordning. Nominasjonutvalget nominerer, Landsmøte velger, mulighet for benkeforslag.
Siste innlegg var fra Gyrid Garshol – leder for NBK. Hun kom i stedet for advokat Hilde Sjeggestad, som måtte melde frafall på grunn av sykdom.
Hun fortalt om NBK-administrasjonens oppgaver i forhold til valget:
Styret i NBK skal komme til enighet om en valgordning. Dette vil skje i siste styremøte før jul.
NBKs administrasjon skal deretter legge til rette for at vi skal kunne velge. Lage materiale som forklarer styrets bestemmelse om valgt ordning så lesbart og forståelig som mulig. Materiale sendes så ut til alle grunn- og fagorganisasjonene på nyåret.
Gyrid snakket om viktigheten med gode samtaler, oversette hva betyr det i praksis for oss som skal ta valg.
Det er lurt å lytte til politiske signal, men også vite at disse kan tolkes ulikt.
Garshol opplever at geografisk spredning er den mest omstridte faktoren – by mot land. Det er dette mangfoldet det snakkes mest om blant medlemmene. Medlemmer i distrikt er redd for å bli oversett. Undersøkelsene til Mari Opsahl og statistikken viser derimot at det er en rettferdig fordeling.
Gyrid har undret seg mer over at man ikke har vært mer opptatt av kompetansegruppene. Det har liten diskusjon på hvordan alle fagfelt ivaretas.
I det offentlige rom, hvordan argumenteres det for fagfellevurdering der?
Punkter fra plenumssamtalen:
- Viktig å ha drøftet denne saken med medlemmene før landsmøtet – så delegatene til landsmøte vet hva medlemmene tenker.
- Det er lav valgdeltagelse, det gjør at de få som stemmer får mye makt. Men, NBK får alltid flere medlemmer det året landsmøtet er. Det er vanskelig å debattere på landsmøtet. Bør ha styreledermøte før – enklere å samtale her.
- UKS? Hvorfor har de så mye makt? De er unge og tilhører ingen faggruppe. Hva betyr det?
- Finne argumentasjon som gir gjenklang hos det offentlige.
- Hovedproblemet: Distrikt – By (Oslo). Vi i NTK er så få at vi vet om hverandre uansett hva adressen er. Argumentasjon for å ha tekstilkunstner i stipendkomiteen, fordi vi dermed også ser og kjenner distriktet.
- Aksjonisme: (ved flertallsvalg kan man lage en kampanje på sosiale medier med mer.) Vanskelig å bekrefte og avkrefte. Både på godt og vondt. Det er en demokratisk rettighet innen valgkamp.
- Viktig – man sitter i komiteen for å sikre kunsten og ikke kunstnerne i det geografiske distrikt.
- Fag- / kompetansegruppene: Bør man endre og øke antallet medlemmer i stipendkomiteen for å sikre representanter fra ulike fagfelt?
- Synliggjøre hva som er vår spesifikke kunstfaglige kompetanse som utøvende.
- Om fagpolitikk i NTK: Bør ha eget debattforum på den nye nettsiden der det fagpolitiske løftes frem. Må opprettholde det vi her har påbegynt. Dette er også en måte å ha kontakt og videreføre samtalene på.
- Vi er en organisasjon som skal bære kunnskapen sammen – ikke på enkeltindivider. Konstruktivt menighetsfelleskap krever innsats og delaktighet.
- Nytt medlemsmøte settes i januar for å fortsette drøftelsene, da med kunnskap om NBKs anbefalte løsning på valgordningen for stipendene.