Kunstnersamtale på Søndre Green gård 6. september 2020

Facebook
Twitter

Kunstneroppholdet AiR Green høsten 2020 varte fra 17. august til 14. september. Søndag 6. september var det åpen dag på Søndre Green gård hvor publikum kunne møte og snakke kunstnerne i deres arbeidsrom, og høre en samtale med dem ute på tunet. AiR Green er et arbeidsopphold for kunstnere som jobber tekstilbasert og arrangeres i to perioder hvert år på gården til tekstilkunstneren Kristin Lindberg ved Noresund i Krødsherad. AiR Green arrangeres i samarbeid med Norwegian Crafts og Norefjell husflidslag (lokallag i Norges Husflidslag).
Les mer om AiR Green.

Flere bilder fra åpen dag nederst i saken.

Kunstnersamtale med Hilde Frantzen, Marit Tunestveit Dyre, Anne Karin Jortveit, Marius Moldvær og Yola Tsolis
Tekst av Karianne H. Sand

I kjøkkenet til gårdsinnehaver og tekstilkunstner Kristin Lindberg er det full aktivitet og har vært det i mange timer allerede grytidlig søndag morgen. Brød skal bakes, nyklekkede egg fra hønene på tunet skal kokes og kaffen skal brygges. Om få timer åpner gården opp for alle interesserte som vil få en unik mulighet til å møte årets fire kunstnere i deres atelier på gården. Kl 12 begynner folk å sive inn på gårdstunet. Cafeen er rigget til på verandaen i kårboligen og kan straks begynne å selge den hjemmelagde maten.

Etter at folk har fått lov til å vandre rundt i både hus, låve, stabbur og bryggerhus, og her møte kunstnerne i deres atelier og få mulighet til å snakke direkte med dem, avsluttes dagen med en felles kunstnersamtale på tunet. Yola Maria Tsolis som selv er kunstner, tilknyttet BBK (Buskerud Bildende Kunstnere) og kunnskapsrekken Kunstgeist med Buskerud Kunstsenter, moderer samtalen.

Yola – Det er et stort privilegium å få lov til å snakke med fire kunstnere om kunstnerskapet deres og hva det vil si å være på et kunstneropphold. AiR Green bidrar til refleksjon og utvikling innen tekstilkunsten og skaper et møtepunkt mellom fire kunstnere som har hver sin tilnærming til det samme materialet. Før jeg presenterer kunstnerne så vil jeg takke Kristin Lindberg, hun er innehaver av gården, er selv tekstilkunstner og er den som skaper møtepunktene for kunstnerne som flytter inn og bor på gården hennes en måned. Jeg vil også gratulere henne med den prestisjetunge Rune Brynestad Minnestipend som hun ble tildelt i år. Gratulerer!

Yola presenterte deretter årets fire kunstnere:

  • Marius Moldvær: Marius Moldvær er utdannet billedkunstner og teoretiker fra Kunsthøgskolen i Bergen ved Avdeling for Fotografi og Pacific Northwest College of Art i Critical Theory and Creative Research. Moldvær sitt virke befinner seg i krysningspunktet mellom teori og praksis der han gjennom medium som tekstil, fotografi, skulptur og tekst, og formater som utstillinger, foredrag og publikasjoner konstruerer paradigmer som krysser flere ulike disipliner og ideer. 
  • Anne Karin Jortveit: I sitt kunstnerskap arbeider Anne Karin Jortveit hovedsakelig tredimensjonalt og med tekstil i spennet mellom det materielle, estetiske og konseptuelle. De siste årene har hun jobbet mye med spinning, veving og plantefarging. Å finne koblinger mellom konkret kunnskap og reflekterende og poetisk utforskning er viktig for henne, og gjennom håndverk og manuelle prosesser fokuserer hun ofte på noe oversett, sårbart og minimalt i ulike individuelle og kollektive sammenhenger. Uavhengig idé og uttrykk blir det meste hun gjør til i en økologisk og bærekraftig tankegang.
  • Marit Tunestveit Dyre: Tekstil er et tilbakevendende og viktig element i Marits praksis, som fysisk materiale og som en utømmelig kilde til inspirasjon. Hun er tiltrukket av materialet på grunn av dets iboende egenskaper; det er mykt og fleksibelt. På grunn av dets historiske, kulturelle, sosiale og personlige referansegrunnlag. Hennes oppmerksomhet har den seneste tiden vært rettet mot den utvidede bruken av tekstil: i sosiale, kulturelle, offentlige, politisk og økonomisk kontekster og sammenhenger. Det være flagg, seil, tekstil bannere med påmalt tekst / visuelle elementer eller hvordan tekstil kan okkupere et faktisk område. Arbeidene hennes har de seneste årene kommet til uttrykk som performance, som observasjonsfoto, som tekst og eller skulpturelle elementer. 
  • Hilde Frantzen: Har en master fra Kunsthøgskolen i Bergen. – I mitt pågående prosjekt forsøker jeg å fange noe av naturens egenart med en selvutviklet forskningsmetode. Mine resultater kan kanskje ikke gi noen svar, men jeg prøver å finne det vakre og uforståelige fra forskernes metoder tolket ut fra min synsvinkel. Prosjektet jeg jobber med handler om å fange bevegelsene i terrenget, i luften og i vannet. Jeg har jobbet fram en metode hvor jeg maler mønster på tekstil, som jeg tar med ut og legger på eller i naturen. På denne måten fanger jeg landskapet på en grafisk måte. Jeg sitter igjen med en oversikt over de faktiske bevegelsene i bakken.  

Yola – Dere er nå snart inne i deres siste og fjerde uke på gården. Hva har dere jobbet med i de tre ukene dere har vært her?

Anne Karin – Mitt fokus her er brennesle. Jeg har jobbet lenge med tekstil og har lenge hatt lyst til å utforske brenneslen, men så har tiden en tendens til å gå så altfor fort. Men, AiR Green muliggjorde prosjektet. Nå fikk jeg plutselig tiden til å utforske planten og bli kjent med potensialet den innehar. Det er jo en plante vi ikke legger så mye merke til, før den brenner oss. Det var veldig godt å kunne gi seg hen til denne utforskingen uten presset om at det måtte bli til noe. Men, det har vært veldig godt å jobbe med denne planten og jeg vet nå at det blir et kunstnerisk prosjekt av det.

Hilde – Jeg søkte AiR Green med et konkret prosjekt. Jeg ville finne et mønster som hører til akkurat her, på Søndre Green. Jeg har tatt mitt mønster som er overført til tekstil ut og presset det ned i bakken. Dette tar jeg bilder av og jobber med videre i atelieret, siden skal disse tekstilene spennes opp i trær på en utstilling. Det er en sterk kontrast mellom de myke kurvene i naturen og de harde grafiske linjene i mønsteret. Resultatet blir optiske malerier og er en annen type lesning av et sted.

Hilde Frantzen måtte dra inn til Oslo noen dager i midten av oppholdet fordi hun er blitt antatt på Høstutstillingen og måtte montere arbeidet sitt her. Gratulerer. Møtet med byen etter å ha bodd på landet noen uker gjorde at Hilde nå har sittet på finn.no og søkt etter steder å bo langt utenfor byen.

Marit – Jeg hadde med meg fragmenter av tidlige prosjekter. Jeg følte de andre var så mye mer produktive enn meg, så jeg kjente på litt press på å måtte gjøre noe jeg også. Jeg hadde med meg et stort norsk flagg. Jeg er veldig interessert i bevegelsene til flagget. Jeg har laget et stort grønt flagg, en såkalt Green Screen. Her kan jeg legge nye bilder og filmer oppå og tenker at dette vil bli et videoarbeid senere. Jeg har fått god hjelp fra Hilde og Marius her. For selv om det virker veldig stille her på gården er det mye lyd, og jeg skulle ta opp lyden til flagget. Da måtte Hilde ro meg ut til midt i Krøderen og Marius måtte holde flagget høyt oppe slik at jeg fikk den filmen og de lydene jeg ville ha.

Marius – Jeg kom uten en direkte plan. Jeg burde kanskje hatt en retning, men fant ut at her kan man jo gjøre alt. Jeg har mange ulike prosjekter og har spredd meg ut i mange av rommene i hovedhuset. Jeg har jobbet med mye forskjellig og mange ulike uttrykk. Noe kan være koselig på en måte, men samtidig være ekkel på en annen måte. Jeg forholder meg veldig kroppslig til det jeg lager. Kunsten skal møtes av et publikum som blir en løsning på kunsten. Man kan ikke forstå den uten en kropp, noe vi alle har. Man kan elske eller hate kroppen, men man er uansett avhengig av den.

Her på AiR Green har jeg hatt rom til å være rotete. Jeg er en rotete person og atelieret gjenspeiler hodet mitt. Men her ute har jeg fått jobbe helt konsentrert og blitt gitt en frihet hvor alle delene av den kunstneriske prosessen har blitt belyst.

Marit – Vi hadde en velkomstlunch på SOFT galleri før vi reiste ut på gården, her ble vi fortalt at vi ikke var nødt til å produsere noe. Vi har blitt gitt tiden til å tenke. Her ute har vi ikke de vanlige distraksjonene, man flyter på en annen måte her enn hjemme.

Marius – Her har jeg kunnet jobbet helt til jeg har stupt i seng uten å tenke på den andre jobben man har, eller de andre hverdagslige gjøremålene man har hjemme.

Marit – Jeg blir ikke inspirert av naturen, men har her fått tatt frem gamle prosjekt og andre verk, og fått sett på de på en helt annen måte.

Anne Karin – Det er en fin kombinasjon her mellom møtepunkt og det å få være alene. En god rytme. Vi har hatt mange fine faglige samtaler på gården, noe man i det daglige sjelden har tid eller mulighet til å ha med kolleger. Det har vært et privilegium å få bo med andre kunstnere som jobber med det samme materialet som enn selv.

Tiden er helt annerledes her enn hjemme. Enda lenger tid på gården enn måneden vi har fått hadde selvfølgelig vært godt, men tiden vi har fått er uansett ulik den tiden vi har hjemme. Jeg håper å ta med meg tiden her hjem. Følelsen av å være så konsentrert og fokusert har en stor verdi, det er så lett å falle ut av denne rytmen hjemme.

Kristin Lindberg avsluttet samtalen med å fortelle hvilken skrekkblandet fryd hun føler hvert år når hun åpner opp gården sin for fire ulike kunstnere. Men hvert år er hun overbevist om at dette må være de aller beste kunstnerne i verden. Og – slik har det vært i år også.

Kristin – Jeg fortsetter med dette så lenge jeg synes det er så morsomt og spennende. Det er svært inspirerende for meg også. Denne typen kunstformidling vi har gjort i dag er utrolig viktig, vi har alle fått lov til å titte inn i ulike kunstneriske prosesser som kanskje blir til noe og kanskje ikke blir til noe. Jeg er veldig glad for dere!

Bilder fra åpen dag søndag 6. september

Vi bruker cookies for å forbedre og måle bruken av nettstedet.